Innledning:
Det er gjennom tidene utviklet flere strategier for læring. De ser på hva læring er og hvordan læring skjer. Vi som underviser nå har også ulik forståelse for dette. Det er særlig fire sentrale læringsteorier, nemlig behavioristisk teori, kognitiv teori, konstruktivistisk teori og sosiokulturell teori. Jeg skal se nærmere på Jean Piaget (1896-1980) og hans syn på læring. Piaget ville tilpasse skolen til barnet altså gjøre bruk av barnets essensielle aktivitet. Det er med andre ord den aktive, personlige konstruksjonsprosessen som er det vesentlige for Piaget. Han ville skape mennesker som er i stand til å gjøre nye ting ikke bare gjenta hva andre har gjort.
Hoveddel:
Piaget var allerede som guttunge i Sveits i gang med vitenskapelige studier i biologi. Han tok sin doktorgrad i dette faget som 22-åring. Men han stiftet også bekjentskap med datidens filosofiske og psykologiske strømninger, blant annet psykoanalysen, som kom til å prege hans forskningsmetoder om enn ikke hans teori (Imsen 2005).
Piaget mente at alt nytt vi lærer finner vi ut av ut fra det vi kan fra før (Lyngsnes & Rismark2007). Vi bygger ny kunnskap på tidligere erfaringer. Erfaringer og kunnskap utvikles etter hvert som vi blir eldre, kunnskapen utvider eller erstatter tidligere forståelse. Han mente at læring er et resultat av hva mennesket gjør med stimuleringen, og ikke et resultat av hva stimuleringen gjør med mennesket. Piaget bruker orda assimilasjon og akkomodasjon. Assimilasjon er når en fortolker ny informasjon gjennom den kunnskap og erfaring en allerede har. For eksempel gutten som skulle lær A’en og mente det va spar ess. Akkomodasjon er når en må endre tidligere erfaring ved at ny kunnskap erstatter eller utvider tidligere forståelse. Disse to prosessene løper side om side. En tolker og forklarer, restrukturerer eller finner alternative forklaringer. Læring fremkommer som resultat av vekselvriding mellom barnet og omgivelsene. Vi kan si at omgivelsene gir barnet informasjon mens barnet tolker og undersøker omgivelsene nærmere, hvor omgivelsene igjen fremstår med mer informasjon, og slik fortsetter det.
Likevektsprinsippet er en prosess som setter i gang når barnet står overfor noe det ikke får til å stemme. Her ligger drivkraften i den intellektuelle utviklingen og da også i læringsprosessen. Likevektsprinsippet utgjør et sentralt aspekt ved indre motivasjon og er det viktigste forklaringsprinsippet for barnets utvikling og læring (Imsen, 2005).
Piagets teori omtales ofte som kognitiv konstruktivisme. Det legges vekt på hva som skjer med personens mentale strukturer under læring. Problemet med den kognitive konstruktivismen er at den i veldig liten grad legger til grunn at læring skjer i en sosial sammenheng.
Piaget mener at motivasjonen for læring vil oppstå når det ikke lenger er likevekt mellom ny og gammel erfaring (Rismark & Lyngsnes, 2007). En får da en indre drivkraft til å skaffe seg ny kunnskap. Han mener at det er en medfødt prosess hos mennesket å ønske å skape likevekt i erfaringene. Piaget mener at menneskene går gjennom flere stadier intellektuelt der tenkningen endrer karakter fra fødsel til voksen alder. Piaget mente at rekkefølgen på de ulike stadiene er gitt, men at man må gå gradene. De ulike stadiene omtales gjerne som:
0 – Det sensomotoriske stadiet (0-2 år),
1 Det preoperasjonelle eller intuitive stadiet (2-7 år),
2 Det konkret-operasjonelle stadiet (7-11 år),
3 Det formelt-operasjonelle stadiet (fra 11 års alderen).
(Imsen, 2005)
Alderen er omtrentlig og det vesentlige er at de følger etter hverandre, bygger på hverandre og kan ikke hoppes over. Vi kan si at Piaget hadde fokus på at læring innebærer at «noe» på det indre plan forandrer seg. Han mente at menneskene ikke utvikles av seg selv, men at miljøet vil utgjøre en nødvendig utviklingsbetingelse.
Dersom vi skal se på dette Piaget mente i forhold til undervisningen nå så ville han ønsket at elevene skulle ha masse ting og materialer elevene kan boltre seg i. Vi kan nok også tenke at aktivitet ikke bare er motorisk manipulasjon, men også bruk av øyne og ører. Det vesentlige er at det ikke bare pugges, men at det skjer en personlig konstruksjonsprosess hos eleven. Det er altså viktig at aktiviteten gir ubalanse. Elevene må få oppgaver som byr på noe uventet og problematisk. Utfordringen i skolen blir å bestemme elevens utviklingsnivå og gi lærestoffet innhold og form som passer til dette nivået. Metoder der elevene får aktivt løse oppgaver ser ut til å ha gunstig virkning, også metoder der oppmerksomheten ledes inn mot den riktige løsningen.
Piagets teori har fortsatt en sentral plass blant de psykologiske teoriene fordi den gir et sammenhengende bilde av utvikling og kognisjon. Piaget bidro selv til en revisjon av visse sider ved teorien sin på sine eldre dager. Han legger da for eksempel mer vekt på barns evne til å se likheter og forskjeller i den ytre verden. Og på hvordan de oppdager og utvikler forestillinger om at visse ting ikke forandrer seg.
Jeg jobber som lærer i barneskolen og ser at Piagets læringsteori ikke kan brukes i alle fag, men jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å bruke den mer. Jeg har veldig tro på at elevene lærer ved å ta på, kjenne, se og erfare. Jeg tror ikke Piaget har tenkt på at en lærer ofte har veldig mange elever som er på ulike stadier og som ikke lærere gjennom den samme tilnærmingen. Hvis en skal se på eksempel på hvordan Piagets teori virker i skolen i dag, så kan en for eksempel se på tallene. En 4-5 åring lærer seg tallene slik de ser ut, for eksempel 3 tallet. Etter hvert ser de at det faktisk ikke bare er et symbol, men at en kan knytte mengde til tallet. Etterhvert ser en også at tallet kan brukes til å plusse, gange osv. Når de blir litt eldre ser de at tallet er nyttig i forhold til veldig mange ting. En trenger tallene for å forstå og regne ut veldig mye i dagliglivet. For eksempel priser, mål, mengde osv.
Et annet eksempel kan være når elevene lærer om årstidene. De lærer seg de ulike navnene, vår, sommer, høst, vinter. Etter hvert erfarer de at det skjer ulike ting i naturen og rundt oss når årstidene skifter. De erfarer det gjennom å kjenne på temperaturen og se hva som skjer i naturen.
Avslutning:
Når jeg har skrevet om Piagets læringsteori så ser jeg at det ikke utelukkende kan brukes i skolen i dag. Men jeg har veldig tro på yrkesfaglige retninger på videregående, der elevene får erfare og prøve ut det de lærer om. I tillegg har de oftest begynt på linjen fordi det er noe de interesserer seg for. I barne- og ungdomsskolen ville nok mange gjerne brukt denne teorien i læringen, men pga. liten lærertetthet så er det vanskelig å få til i flere fag. Piaget mener jo også at skolen skal tilpasse seg eleven og det håper jeg at jeg på en best mulig måte ut fra ressurser og materiell klarer å gjøre på en god måte.
Kilder:
• Lyngsnes, K. og Rismark, M. (2007) – Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal
• Imsen, Gunn (2005) – Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget
Spennende læring 
Hei! Det er en spennende læringsteori du har tatt utgangspunkt i. Det som og gjør Piaget så interessant er at han hadde en allsidig bakgrunn. Synes det var veldig bra at du tok med bakgrunnen og historien til Piaget. Dette fører til økt forståelse av hvem han var som person, og hvordan han kom frem til det stådstedet han fikk.
Bet meg også merke i hvordan du viste til den aldresbestemte utviklingen hans. Synes tabellen du tok med som viste hvor barna var innenfor sin alder var med å skape bedre forståelse av hva Piaget ønsket å fåå frem, særlig sett sammen med teksten under tabellen der viktigheten av de ulike stengen kom frem. At dette var stadier som barna måtte igjennom for å oppnå utvikling og læring.
Jeg skulle ønske at du hadde kommet med ett helt konkret eksempel på hvordan Piaget mente at læring kunne skje. Som viste hva han tenkte om hvordan utviklingen endret seg over tid.
Hei!
Jeg synes du gir et godt og oversiktelig bilde av Piaget og hans konstruktivistiske læringsteori. Jeg liker måten du bygger opp teksten på, ved å gi en god forklaring på hvem Piaget var, før du tar for deg hans syn på læringsprosessen.
Du gir videre en god forklaring rundt læringsprosessen og forklarer likevektsprinsippet til Piaget på en god måte. I tillegg trekker du inn stadiene i den intellektuelle utviklingen hos mennesket, som gir en økt forståelse rundt dette.
Jeg synes det er positivt at du forklarer såpass mye av teorien hans med dine egne ord, i tillegg til at du kommer med eksempler underveis. Dette viser at du har god forståelse av teorien, og er med på å gi leseren et bedre bilde av teorien.
Det hadde vært ønskelig om du var litt mer konkret rundt de utfordringer du ser ved Piaget`s læringssyn i dag, og hvilke konsekvenser et slikt læringssyn vil få for din egen undervisning.
Hei!
Takk for gode og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg syns det å bruke blogg som arbeidsmåte var nyttig i forhold til å kunne både få og gi tilbakemeldinger fra dere medstudenter.
Når det gjelder hva Piaget mente en konkret måtte gjøre i undervisningen var det at en måtte gi elevene såpass utfordringer at de syntes det var spennende å lære. Det skulle være innenfor tema som elevene selv interesserte seg for, og de skulle gjennom tidligere kunnskap strekke seg mot ny kunnskap gjennom erfaringer. Jeg tenker at for eksempel forsøk i naturfag er en måte Piaget likte, der får elevene bruke erfaringer de har, og får også prøve ut noe nytt ut fra det og oppnår ny kunnskap og erfaring gjennom å gjøre noe aktivt.
Jeg ser visse utfordringer i forhold til min undervisning på barnetrinnet. Vi er der veldig opptatt av elevkontakten, skape gode relasjoner til elevene slik at de har gode rammer rundt læringen. Det var som sagt Piaget ikke særlig opptatt av. Andre utfordringer er lærertettheten. Vi har på vår skole lagt opp undervisningen i en del fag etter nivå, vi prøver å møte elevene der de er. Men det er veldig vanskelig å møte alle, og at alle skal få bruke de læringsstrategiene de mener er best i alle fag. I tillegg har vi en læreplan vi skal følge og som legger opp til både individuell opplæring i tillegg til samarbeid og gruppeoppgaver.
Jeg syns også det er interessant at Piagets læringsteori også gjelder meg og den kunnskapen jeg tilegner meg. Den nye kunnskapen vi tilegner oss er basert på våre individuelle forutsetninger og utviklingsnivå. Vi trenger også forkunnskaper for å utbytte av ny og mer avansert informasjon.